Utdanning som helsefagarbeider: En trygg vei til et viktig yrke

Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir en formell kompetanse som trengs i helse- og omsorgssektoren. Mange jobber allerede som ufaglært i helse, men ønsker større trygghet i jobben, bedre lønn og flere muligheter. Fagbrevet viser at man behersker både teori og praksis, og gir et tydelig bevis på yrkeskompetanse som helsefagarbeider.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider gir grunnleggende pleie, støtte og oppfølging til mennesker i ulike livssituasjoner. Yrket krever kunnskap, gode holdninger og evne til å samarbeide med både kollegaer, pårørende og andre faggrupper. Fagbrev gir et solid fundament for dette arbeidet, enten man jobber på sykehjem, i hjemmetjenesten, på sykehus eller i bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Utdanning helsefagarbeider består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk fagprøve. Den teoretiske delen bygger på læreplanen i helse- og oppvekstfag (vg1) og helsearbeiderfag (vg2). Disse fagene dekker emner som helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling, samt yrkesliv og etikk i helsetjenesten.

Den praktiske delen, fagprøven, gjennomføres i en virksomhet der kandidaten utfører reelle arbeidsoppgaver. Prøven vurderes av sensorer oppnevnt av fylkeskommunen. De ser blant annet på om kandidaten planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer arbeidet på en faglig forsvarlig måte. Fagbrev viser dermed ikke bare at kandidaten har lest teori, men at kunnskapen brukes trygt i praksis.

Veien fram mot fagprøven kan organiseres på flere måter. Noen følger skolemodellen som lærling, med to år i bedrift etter vg1 og vg2. Andre tar teori som voksne og bygger videre på praksisen de allerede har. Felles for begge grupper er at de må bestå en teoretisk eksamen før de får gå opp til fagprøven som helsefagarbeider.

Veier til fagbrev for voksne og praksiskandidater

Mange voksne som ønsker fagbrev, står midt i jobb og familieliv. De har ofte flere års erfaring fra helse- og omsorgssektoren, men mangler formell utdanning. For disse kan praksiskandidatordningen være en aktuell vei. Praksiskandidater trenger minst fem års relevant praksis for å kunne ta den praktiske fagprøven, men de kan avlegge teorieksamen uten dokumentert praksis.

Et strukturert teorikurs over to semester, der vg1 og vg2 kombineres, gir en oversiktlig og håndterbar vei fram mot eksamen. I første semester lærer deltakerne om grunnleggende helsefremmende arbeid, kommunikasjon og yrkesliv i helse- og oppvekstfag. I andre semester bygger de videre på dette gjennom helsearbeiderfag, der fokus ligger mer direkte på arbeidsoppgaver i pleie og omsorg. For voksne er fleksibilitet helt avgjørende.

Mange velger løsninger som:
– digitalt klasserom på kveldstid
– tilgang til nettressurser hele døgnet
– opptak av forelesninger som kan sees om igjen

Slik kan teoriopplæringen tilpasses arbeidstider og familieliv. En tydelig plan, faste undervisningstidspunkter og god veiledning gjør det lettere å holde motivasjonen oppe over tid. Et annet viktig spørsmål for voksne er finansiering. Når utdanningen er godkjent for lån og stipend i Lånekassen, senker det terskelen for å starte. I tillegg har mange fagforeninger egne stipendordninger. Dermed kan kursavgiften delvis eller helt dekkes for dem som er organiserte.

For dem som ønsker en strukturert, fleksibel og pedagogisk oppbygget vei mot fagbrev som helsefagarbeider, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp as være et aktuelt valg. Selskapet tilbyr kurs i helsefagarbeider over to semester med digitalt klasserom, veiledning og nettbaserte læremidler som støtter deltakerne helt fram til eksamen. Les mer på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.