Problematferd hos barn og unge forståelse, årsaker og tiltak

problematferd hos barn og unge skaper ofte bekymring hos både foreldre og fagpersoner. Mange spør seg: Hvorfor skjer dette, og hva kan vi gjøre med det? Når hverdagen preges av konflikter, utagering eller tilbaketrekking, blir både læring, trivsel og relasjoner utfordret. Samtidig finnes det kunnskapsbaserte måter å forstå og håndtere slike vansker på.

I faglitteraturen brukes problematferd om handlinger, reaksjoner eller mønstre som gjentatte ganger skaper vansker i sosiale, emosjonelle eller læringsmessige situasjoner. Barn og unge som viser slik atferd, trenger ikke strengere grenser som første svar, men voksne som forstår, undersøker og arbeider systematisk med årsaker og løsninger.

Denne artikkelen gir en enkel innføring i hva problematferd er, hvorfor den oppstår og hvordan voksne kan arbeide mer målrettet og forebyggende.

Hva er problematferd, og hvordan viser den seg?

For å kunne hjelpe må vi først vite hva vi ser etter. Problematferd handler sjelden om én enkelt hendelse. Det handler om mønstre som går igjen over tid og som skaper problemer for barnet selv eller omgivelsene.

Noen vanlige uttrykk for utfordrende atferd er
hyppige raserianfall, kjefting og banning
slåing, dytting, ødelegging av ting
å nekte å følge beskjeder eller regler
forstyrrelse av undervisning eller lek
gjentatte konflikter med jevnaldrende
sterk tilbaketrekking, isolasjon eller usynlighet

Problematferd kan altså være både utagerende (for eksempel aggressiv og høylytt) og innagerende (for eksempel stille, tilbaketrukket og trist). Begge former kan gi alvorlige konsekvenser, selv om den stille eleven ofte får mindre oppmerksomhet enn den som bråker.

Et viktig skille går mellom atferd som forekommer av og til, og atferd som er varig, gjennomgripende og hemmende for barnets sosiale og faglige utvikling. Alle barn har dårlige dager. Det er når vanskene blir et mønster, at vi snakker om problematferd som krever systematisk oppfølging.

Årsaker Til problematferd se bak handlingene

Bak hver utfordrende reaksjon ligger det som regel en kombinasjon av faktorer. Forskning på barn og unge peker særlig på fem områder som ofte spiller sammen:

1. Biologiske og individuelle forhold
Noen barn er mer sårbare enn andre fra starten av. Temperament, lærevansker, språkforsinkelser, autismespektervansker, ADHD eller andre nevrobiologiske forhold kan gjøre regulering av følelser og atferd krevende. Slike barn trenger ofte tydelig struktur, forutsigbarhet og flere pauser enn andre.

2. Familie og oppvekstmiljø
Høy belastning hjemme, som konflikt, psykisk sykdom, rus eller ustabile omsorgssituasjoner, kan bidra til at atferd blir barnets måte å si fra på. Noen barn blir utagerende, andre trekker seg unna. Inkonsekvente grenser, mye kjeft og lite positiv oppmerksomhet kan også forsterke negative mønstre.

3. Læringsmiljø i barnehage og skole
Et utydelig eller uforutsigbart læringsmiljø skaper utrygghet. Uklare regler, hyppige brudd på avtaler, mye støy eller lite voksenstyring gir større rom for kaos og konflikter. Barn som strever faglig, kan også bruke atferd som en røykteppe-strategi for å skjule at de ikke mestrer oppgavene.

4. Venner og sosialt nettverk
Mangel på venner, gjentatt avvisning eller mobbing virker sterkt inn på selvbildet. Noen barn prøver å vinne oppmerksomhet gjennom negativ atferd, mens andre blir usikre og trekker seg unna. I begge tilfeller er den sosiale smerten reell, selv om uttrykket ser forskjellig ut.

5. Livshendelser og belastninger over tid
Store endringer som skilsmisse, flytting, tap, sykdom eller andre kriser kan gi midlertidig eller varig problematferd. Barn har færre ord enn voksne og viser ofte smerte gjennom kropp og handling.

Nøkkelen er å spørre hvorfor, ikke bare hva. I stedet for å si han er aggressiv, blir det mer nyttig å spørre: Når oppstår utageringen? I hvilke situasjoner? Hvem er til stede? Hva har skjedd rett før? Slik kartlegging gjør det mulig å se mønstre og tilpasse tiltak.

Tiltak som virker fra straff til problemløsning

Når voksne møter problematferd, er det lett å havne i en spiral av kjeft, konsekvenser og konflikter. Erfaring viser at dette sjelden gir varig endring. Mer virkningsfulle tilnærminger bygger på tre prinsipper: relasjon, struktur og læring.

1. Relasjon først
Barn endrer atferd når de opplever seg sett, trygge og viktige for en voksen. Små, konkrete handlinger kan ha stor effekt:

– hilse med navn og blikkontakt hver dag
– legge merke til og kommentere positive bidrag
– gi korte stunder med uforstyrret oppmerksomhet
– vise ro også når barnet mister kontrollen

En trygg relasjon betyr ikke fravær av grenser. Den betyr varme og tydelighet samtidig.

2. Tydelig og forutsigbar struktur
Klare regler, gjentatte rutiner og forutsigbare reaksjoner skaper trygghet. Mange barn med problematferd profiterer på:

– dagsplaner som er synlige og gjennomgås muntlig
– beskjed i god tid før overgang mellom aktiviteter
– enkle, konkrete regler formulert positivt
– faste voksne å forholde seg til i krevende situasjoner

En tydelig struktur reduserer mengden misforståelser, konflikter og stress både for barn og voksne.

3. Læring av sosial kompetanse
Barn fødes ikke med ferdige ferdigheter for konfliktløsning, empati og selvregulering. Disse må læres, øves på og oppmuntres gjennom hverdagen. Arbeid med sosial kompetanse handler blant annet om å:

– trene på hvordan be om hjelp eller si ifra
– øve på å vente på tur og tåle små nederlag
– snakke om følelser og strategier for å roe seg
– modellere respektfull kommunikasjon som voksen

Mange tiltak har effekt når de kombinerer tydelige forventninger, aktiv støtte og realistiske krav. Barn skal få lov til å øve, feile og prøve på nytt uten å bli stemplet eller avvist.

Behov for mer kunnskap og veiledning?

Arbeid med barn og unge som viser utfordrende atferd, krever både faglig trygghet og god støtte i hverdagen. Mange ansatte i barnehage, skole, SFO og fritidsarenaer etterlyser mer kunnskap om årsaker, forebygging og praktiske metoder for å håndtere krevende situasjoner.

Her kan faglig oppdaterte kurs i sosialpedagogikk og problematferd være til stor hjelp. Slike kurs gir deltakerne verktøy til å:

– forstå sammenhengen mellom læringsmiljø og atferd
– analysere situasjoner på en systematisk måte
– velge tiltak som bygger på mestring og sosial læring
– jobbe mer løsningsorientert, både alene og i team

For fagpersoner og foreldre som ønsker mer strukturert kompetanseheving, er Kompetansesenter og bedriftshjelp as et aktuelt alternativ. De tilbyr fleksible nettkurs innen sosialpedagogikk og relaterte tema, med fokus på praktisk anvendelse i møte med barn og unge som strever. Du finner mer informasjon på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.